BØRRE HANSEN LANGLAND (1732-1820)
Da jeg tok til å lese den falmede tekst i dagboken var det som Børre rakte mig sin hånd over mange mannsaldrer og bad mig tyde hans livslagnad i den. Og det første som slo mig med undring var hans mektige innforlivelse i naturen. Som han har hatt denne dal og disse fjell kjær. Vår og høst, sommer og vinter, vind, sol, snø og regn gjenspeiler sig i hans opladte sind. Han var i grunnen fjellet og dalen. Likesom fjellet og dalen i hans forestillingsevne var han. Og hans ånd speidet vidt, den løftet sig på dristige vinger og til det ukjente og indre verdener.
