Musea i Nord-Østerdalen

Musea i Nord-Østerdalen
Den sentrale enheten i Anno Musea i Nord-Østerdalen er Museumssenteret Ramsmoen på Tynset, der det er kontorer, utstillingslokaler og magasiner, og der er det fagpersonale for bygninger, gjenstander, foto og arkiv. Der er det også et omfattende bibliotek, med tilknytta publikumsarbeidsplasser. Rundt omkring i hele regionen er det dessuten bygdetun i alle kommuner, samt et stort antall andre større og mindre besøkssteder.
Utgivelser:
Årbok for Nord-Østerdalen (1979-2025)
Utgivelser i samarbeid med Egil Simensen
Utgivelser i samarbeid med Per Hvamstad
Årbok for Nord-Østerdalen
Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Eller bare Årboka som den heter i dagligtale. Den er en årlige publikasjonen som utgis av Anno Musea i Nord-Østerdalen. Den har blitt utgitt siden 1979 og fokuserer på lokalhistorie, kultur og folkeliv i Nord-Østerdalen-regionen. Formålet med årboka er å bevare og formidle kunnskap om Nord-Østerdalens historie og kulturarv. Den har blitt en viktig kilde for lokalhistorikere, og alle som er interessert i regionens fortid. Artiklene spenner fra gårdshistorie og dialekter til industri, håndverk og personportretter. Årboka har også et rikt bildemateriale og er en sentral del av museets formidlingsarbeid.
Årboka fra 1979 til 2022 kan leses digitalt på hjemmesidene til Musea i Nord-Østerdalen.
Årbok for Nord-Østerdalen nr. 43. 2025
Årbok for Nord-Østerdalen nr. 42. 2024
Pris: kr 300,- (pluss ev. frakt)
Alle bøker kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen. Kongsvein 6, Tynset.
Åpent for publikum mandag-fredag kl 09.00-15.30.
Egil Simensen
Tynset bygdemuseum 100 år. 1923-2023
(2023) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Tynset bygdemuseum ble stiftet i 1923 av de frilynte ungdomslagene og mållaget i Tynset. Embredt Godland var pådriver og leder i 22 år. De første husene kom på plass i 1930-åra, og Museumsparken ble tatt i bruk som folkemuseum med arrangementer av ulike slag. Ved krigsutbruddet i 1940 ble parken besatt av norske, og senere tyske tropper. Bortsett fra disse hendingene var museumsdriften lite påvirket av krigen. Etterkrigsåra var en vanskelig periode, mens det i 1970-åra ble et oppsving, spesielt etter at Per Hvamstad ble tilsatt som konservator. Nye hus kom på plass. Fellesorganet Musea i Nord-Østerdalen ble opprettet, og museumssentret Ramsmoen ble etablert. Tynset bygdemuseum består i dag av 27 hus og en samling med ca.4400 registrerte gjenstander, og i tillegg en bok- og dokumentsamling med ca. 4000 katalognummer.
Pris: kr 200,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Egil Simensen
Småfehold i Nord-Østerdalen
(2021) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Boken er skrevet sammen med Bjørn Brænd. Småfehold utgjør en av Innlandets store næringer – Nord-Østerdalen er blant de ledende og speiler næringen slik den stort sett arter seg over hele landet. Småfeet kommer gjerne litt i skyggen av kua og hesten. Ikke desto mindre har sauen og geita bidratt med verdifulle produkter i det tradisjonelle bondesamfunnet. Utmarksressursene i Nord-Østerdalen er store og verdifulle, og har vært en viktig forutsetning for småfeholdet. Småfehold i Nord-Østerdalen er en beretning om sauen og geita, og hva de har betydd før og betyr nå. Boka er et bidrag til kunnskapen om livet i bygdene, og er en del av vår nærings- og kulturhistorie. Organisert samarbeid Beitelag har spilt en viktig rolle i mer enn 100 år. I arbeidet med å skape gode raser og forbedre geitas og sauens helse og produktivitet, har samarbeid gjennom utstillinger og småfe-ringer vært avgjørende for framgangen. Utfordringer i en ny tid Konflikten rovdyr – husdyr er ikke ny, men rammevilkårene på dette området er krevende. Omsetningen av produkter fra småfeholdet er i endring. Småfeet er en viktig del av husdyrproduksjonen i regionen også i vår tid.
Pris: kr 400,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Egil Simensen
Hest i Nord-Østerdalen
(2019) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Hesten har hatt og har en enestående posisjon blant de dyra som vi mennesker har omgitt oss med og nytta til vår fordel. Med sine allsidige egenskaper er hesten blitt brukt til mangslungne oppgaver gjennom tidene. Den har betydd mye i utviklinga av bygdene i Nord-Østerdalen. Hest i Nord-Østerdalen er ei beretning om hesten og dens virke i regionen fra den første bosetninga med gardsdrift for fire hundre år siden og fram til i dag. Vi får vite om hesten og hesteholdet, og hva den er blitt brukt til i jordbruket, skogbruket og bygdelivet. Bergverksdrifta i regionen hadde stort omfang i tidligere tider, der hesten var en nøkkelfaktor som trekkraft. Boka omtaler kjørevirksomheten knyttet til virksomheten, og til varetransporten som sørget for proviant og utstyr. Ferdselsårer gjennom dalføret og trafikken på dem blir videre omtalt. Boka har også et kapittel om dagens hestehold, der hesten først og fremst blir brukt i forbindelse med rekreasjon og terapi. Boka er illustrert med en rekke bilder fra Anno Musea i Nord-Østerdalen.
Pris: kr 400,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Egil Simensen
Husdyrbruk i Nord-Østerdalen
(2016) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Husdyrbruk i Nord-Østerdalen beskriver utviklinga i husdyrbruket i Nord-Østerdalen – fra den første bosetninga med etablering av gardsbruk og fram til i dag. Vi får vite om de naturgitte forutsetningene, og om hold av storfe, sau, geit, hest og pelsdyr. Utviklinga i regionen er representativ for fjellbygdene generelt. For de som skal føre tradisjonene videre, er det viktig å kjenne historien. Denne boka er et bidrag til det.
Pris: kr 250,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Egil Simensen
Dølafeet
(2008) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Boka handler om dølafeets historie. Denne starter med de første organiserte avels-tiltakene som ble iverksatt med utgangspunkt det stedegne feet på 1850 tallet. Boka følger utviklinga som ledet fram til etableringen av gudbrandsdalsfeet og østerdalsfeet som lokale raser for de to dalførene på slutten av 1890-årene. Senere ble disse to rasene slått sammen til den felles rasen dølafe. Karaktertrekk ved rasen, utbredelse og avdrått blir omtalt. Videre drøftes utviklinga som førte til at dølafeet opphørte som egen rase. Da de gikk inn i Nors Rødt Fe (NRF) rundt 1960.
Pris: kr 150,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Per Hvamstad
Østerdalsstua -lokal hustype med stor nasjonal verdi
(2018) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Det var slottsarkitekt H.D.F Linstow som først oppdaget “Østerdalens lune Aarestuer (1820)”, mens overlærer Knudsen var den første som brukte betegnelsen østerdalsstue, da han beskrev sitt møte med den store stua på Sjøli i Rendalen “..åpen op til mønet og med to slinder”. Seinere kom Eilert Sundt som satte hele landets bo og byggeskikk på dagsorden. Han fant mange kvaliteter og vandre mange turer i Østerdalen og ble ikke minst fasinert av Barfrøstua. Østerdalstua, men barfrøstua og andre varianter, er betydelige bidrag til landets byggeskikk. Og bygningsarv og har vært en viktig del av Østerdalens identitet og historie i 300 år. Denne boka inviterer deg på vandring, og bli bedre kjent med dalens bo og byggeskikk.
Pris: kr 200,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Per Hvamstad
Magnilsjøan
(2008) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
Magnilsjøan er ei aktiv setergrend lengst sørvest i Tolga Kommune. Siden 1830 har tynsetinger og alvdøler drevet seterdrift i Magnhildalen, og gremdeles mjølkes ku og slippes sauer på beite her. Det var tynsetpresten Jørgen Andreas Hagrup som kjøpte slåtteng og etablerte seter, som Embret Røsten førte videre. I 1858 ble det etablert privat meieri, Magnildalen meieri, med sveitseren Caspar Hiestand som ansvarlig.
Pris: kr 200,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen
Helga Reidun Bergebakken Nesset
Klæan våre -om draktskikk i Nord-Østerdalen
(2020) Innbundet. Fotos, illustrasjoner
«Klæan våre» er ei reise gjennom draktskikken i Nord-Østerdalen frå tidleg på 1700-talet til omkring 1880. Den tradisjonelle draktskikken tilhøyrer det førindustrielle samfunnet, og går ut av bruk i slutten av 1800-tallet. Forfattaren har i fleire tiår fordjupa seg i dette emnet. Gjennom arbeidet innan museumssektoren, og like mye som interessefelt på fritida, er tekstil og tradisjonell draktskikk blitt eit spesialområde. Jordbruk, februk og gruvedrift var næringsgrunnlaget i Nord-Østerdalen på 17 og 1800-tallet. Dette var avgjerande for levesettet hjå folk flest. Økonomi og sosiale forhold spela sterkt inn. Dei stedeigne kledraktene får stadig impulsar utanfrå som fører til ei endring i draktskikken over tid. Klede til kvardag, helg og høgtid følgjer oss gjennom livets og årets faser. I løpet av dei omlag 200 åra har draktskikken gått gjennom seks stilepoker. Boka er delt inn i stilperioder der plagg for plagg blir presentert og sett inn i ein kontekst. Dette fører oss fram til kapitlet «tradisjon og tolkning», – ein presentasjon av rekonstruerte kvinnedrakter, brureutstyr og drakter i historiske tablå.
Pris: kr 450,- (pluss ev. frakt)
Kan kjøpes på Museumssentret Ramsmoen

